Informasjon
Arv og skatt
ARV OG ARVEAVGIFT PÅ EIENDOM I TYRKIA
1. NORSK LOV
Norsk arvelov og lov om arveavgift omfatter også
eiendommer i utlandet. Følgelig arves disse på ordinær
måte. Tyrkisk lov kommer også til anvendelse, og denne
kan gi andre resultater enn norsk lov. Dette vil bli
gjennomgått i punkt to.
Når det gjelder arveavgift, plikter en å betale dette
på normal måte. Det vil imidlertid ikke bli avgift å
svare hvis det blir godtgjort at det er betalt
arveavgift eller tilsvarende avgift i Tyrkia.
2. TYRKISK LOV
2.1. Arvelovgivningen
Tyrkisk lov samsvarer ikke nødvendigvis med norsk, og
det Kan derfor være lurt å opprette et testament som
regulerer hva som skal skje med eiendommen i Tyrkia
etter eiers død. For at testamentet skal være gyldig i
Tyrkia må følgende trinn gjennomføres:
Testamentet oversettes til tyrkisk
notarius publicus bekrefter at signaturen på
testamentet er autentisk
dokumentet sendes den tyrkiske ambassade for
legalisering.
Dette dokumentet vil da bli avgjørende for
reguleringen i Tyrkia etter eiers død. Den tyrkiske
ambassade vil bistå arvingene i prosessen etter
dødsfallet.
Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke
stilles formkrav til dette dokumentet på samme måte
som for norske testamenter. Vi anbefaler imidlertid at
de ordinære vilkår for testament følges slik at
dokumentet også samsvarer med norsk lov. Videre må de
norske arvereglene hensyntas ved utarbeidelse av
testamentet, dvs pliktdelsregler og lignende.
2.2 Avgiftslovgivningen
Som i Norge beregnes det arveavgift på overføring av
eiendeler ved arv. Satsene er pt.
Verdi Sats.
Opptil YTL 130 000 1 %
Neste YTL 280 000 3 %
Neste YTL 600 000 5 %
Neste YTL 1 200 000 7 %
Over YTL 2 210 000 10 %
For arv til den nærmeste familie gis det visse
rabatter. For arv til både barn/adoptivbarn samt
ektefelle blir YTL 83 139 trukket fra den enkeltes
arveavgiftsgrunnlag. Hvor ektefelle er enearving gis
et fradrag på YTL 166 375 i arveavgiftsgrunnlaget .
Kilde: Den Tyrkiske Ambassade i London.
Vi vil nedenfor gjennomgå de skattemessige forhold ved
å eie eiendom i Tyrkia. Forutsetningen for
gjennomgangen er at eieren som utgangspunkt er
skattepliktig til Norge som bosatt.
1. Skatteplikt til Norge
Formue i fast eiendom er skattepliktig til Norge
uavhengig av hvor eiendommen er beliggende. Imidlertid
vil den ofte også være skattepliktig til det land hvor
eiendommen ligger. Som følge av dette har Norge
inngått en rekke skatteavtaler for å forhindre
dobbeltbeskatning. Slik avtale er inngått med Tyrkia.
Avtalen angir hvem som har beskatningsretten til både
formue og eventuelle inntekter. I avtalen er følgende
angitt:
Formue:
I henhold til artikkel 22 jfr. artikkel 23 skal Norge
unnta forme i fast eiendom fra beskatning.
Inntekt:
Med inntekter fra fast eiendom menes for eksempel
leieinntekter. I henhold til artikkel 6 jfr. artikkel
23 skal Norge unnta slik inntekt fra beskatning.
Gevinst ved salg:
I henhold til artikkel 13 jfr. artikkel 23 skal
gevinst ved salg av fast eiendom i Tyrkia unntas fra
beskatning i Norge.
Fordi en del av formuesgrunnlaget holdes utenfor
ligningen, er konsekvensen at man ikke får fradrag for
gjeld og gjeldsrenter knyttet til eiendommen.
Eiendommen og eventuelle inntekter oppgis i
selvangivelsen, men med referanse til skatteavtalen
påberopes det at det ikke foreligger skatteplikt.
2. Skatteplikt til Tyrkia
Skatteplikten til Tyrkia reguleres av internretten i
Tyrkia. Enhver huseier er forpliktet til å ha en
skatterepresentant for årlig innbetaling av
eiendomsskatt, formuesskatt og fordel av egen bolig.
Utbygger vil legge til rette rutiner og forordninger
for slik representasjonsordning.